Opprinnelse og historie
Santorini har produsert vin i over 3 500 år og er dermed et av verdens eldste kontinuerlige vindyrkingssteder. Øya har aldri blitt rammet av phylloxera — dens vulkanske, sandige jordarter er ugjestmilde for rotlusen — noe som har bevart pre-phylloxera-ranker, hvorav noen anslås å være over 200 år gamle. Det unike kouloura-opbindingssystemet, der ranker flettes til lave kurver, beskytter druene mot de kraftige egeiske vindene og bevarer fuktighet.
Terroir og klima
Santorinis vulkanske caldera-jordarter av pimpstein, aske og lava skaper et ekstremt terroir som ikke ligner noen annen vinregion. Middelhavsklima preget av intens sol, minimal nedbør (under 300 mm årlig) og sterke vinder. Havtåke leverer den nødvendige fuktigheten. Rankene er uvannet og ugraftede og rotfester seg dypt i vulkanske lag. Disse betingelsene produserer viner med bemerkelsesverdig konsentrasjon, høy syrlighet og en umiskjennelig salt mineralitet.
Viktige appellasjoner
Santorini PDO dekker tørre hvitviner hovedsakelig fra Assyrtiko (minst 75 %) og produserer stramme viner med elektrisk syrlighet og vulkansk mineralitet. Vinsanto (ikke å forveksle med Vin Santo) er en tradisjonell soltørket søtvin av Assyrtiko, Athiri og Aidani, lagret oksidativt i eikefat. Nykteri er en sent høstet tørr hvitvin med ekstra kompleksitet.
Ikoniske viner
- Domaine Sigalas Assyrtiko — referansepunktet for Santorinis mineralitet
- Gaia Thalassitis — Assyrtiko som fanger øyas maritime karakter
- Estate Argyros Vinsanto 20 Years — enestående soltørket søtvin
- Hatzidakis Winery Assyrtiko de Mylos — enkeltmarks vulkansk uttrykk