Opprinnelse og historie
Vindyrking i Toscana går forut for Romerriket, med etruskisk vindyrking dokumentert allerede på 700-tallet f.Kr. Chianti ble formelt definert som vinregion i 1716 av Cosimo III de' Medici, noe som gjør det til en av verdens eldste appellasjoner. Super Tuscan-revolusjonen på 1970-tallet, ledet av Sassicaia og Tignanello, brøt med tradisjonen ved å innføre Cabernet Sauvignon og fransk eik og skapte en ny kategori av italiensk verdensklassevin.
Terroir og klima
Toscanas middelhavsklima gir varme, tørre somre og milde vintre, selv om høyde og kystvind skaper betydelig variasjon. Chianti Classicos åser mellom Firenze og Siena ligger 250–600 meter over havet med galestro- (kalkleire-) og alberese- (kalksteins-) jordarter. Det varmere, lavere Montalcino-terrenget produserer rikere, mer konsentrerte viner. Kystens Maremma og Bolgheri nyter godt av havbris og grusholdig jord.
Viktige appellasjoner
Chianti Classico, det historiske hjertet mellom Firenze og Siena, produserer strukturert Sangiovese med eleganse. Brunello di Montalcino krever 100 % Sangiovese Grosso og forlenget lagring, og frembringer noen av Italias mest lagringsdyktige viner. Vino Nobile di Montepulciano tilbyr en balanse mellom kvalitet og verdi. Bolgheri ved den tyrrenske kysten er Super Tuscan-vinenes hjem. Vernaccia di San Gimignano produserer distinkte hvitviner.
Ikoniske viner
- Biondi-Santi Brunello Riserva — den originale Brunello, med tiårs lagringspotensial
- Tenuta San Guido Sassicaia (Bolgheri) — Super Tuscan-vinen som startet det hele
- Antinori Tignanello — Sangiovese-Cabernet-blend som redefinerte italiensk vin
- Fontodi Flaccianello della Pieve (Chianti Classico) — ren Sangiovese-eksellens